Hvordan sikre at du oppnår de gevinstene som er forespeilet ved å flytte ut i skyen?
Hvordan sikre at du oppnår de gevinstene som er forespeilet ved å flytte ut i skyen?
Skyløsninger kan tilby en rekke fordeler og har vist seg å være svært nyttige, spesielt i disse tider hvor tilgang fra hjemmekontor og mulighet for rask skalering av kapasitet er spesielt viktig.
Av: Sølve Fredheim, Seniorrådgiver i A-2 Norge
For mange bedrifter er det både billigere og enklere å ha løsninger i skyen enn å drifte lokalt, eventuelt å la andre eksterne mer eller mindre profesjonelle leverandører drifte løsningene hos seg. Andre fordeler med skyløsninger er bedre sikkerhet og raskere tilgang til ny funksjonalitet.
Flere leverandører leverer nå nye løsninger kun i skyen eller de prioriterer skyløsningen når man oppgraderer løsningene. I tillegg kan prisen være meget konkurransedyktig på en skyløsning i forhold til tradisjonelt kjøp medregnet driftskostnader. Skyløsninger har derfor mange fordeler og kommer til være den måten som mange løsninger vil bli levert på. Det som er viktig, ikke minst for større bedrifter, er å sikre at man kan utnytte de fordelene som skyløsninger kan gi.
Det velges ofte en kombinasjon av disse vanlige skymigreringsstrategiene:
- Nyanskaffelse Kjøp av tilsvarende funksjonalitet av en skyleverandør, for eksempel gå bort fra CRM-system eller e-postsystem driftet i eget datasenter til å kjøpe SuperOffice eller Office 365.
- “Lift-and-shift" Flytte systemløsningen slik den er til en virtuell maskin i skyen (“Lift-and-shift"). Selve migreringen tar relativt kort tid og koster lite sammenlignet med omskriving, men kan typisk medføre høyere driftsomkostninger.
- Delvis omskriving Bytte ut deler av systemløsningen, slik som database eller brukergrensesnitt, mens resten av applikasjonen kjører slik den er på en virtuell maskin eller container i skyen. Et kompromiss mellom "Lift-and-shift" og full omskriving.
- Full omskriving (eng. “cloud native”) Skrive om applikasjonen fra grunnen av for å utnytte skytjenestene optimalt. Kan bli meget kostnadskrevende for gamle kjernesystemer, men har størst potensiale for å utnytte fleksibilitet og gi en lavere driftskostnad.
Noen forhold man bør vurdere før flytting ut i skyen:
Kontinuerlig oppdatering?
Dette er et område som ikke har fått så stor oppmerksomhet. Fordelen med å anskaffe programvare som en tjeneste (kjent som SaaS) er at programvaren jevnlig oppdateres for å tette sikkerhetshull og for å tilby mer funksjonalitet. Da reduserer man risikoen for sikkerhetsbrudd og unngår dyre oppgraderingsprosjekter hvert 5-10 år. Men det kommer med en kostnad som ikke alle er klar over. For mange organisasjoner vil det by på utfordringer når brukergrensesnitt og funksjonalitet endrer seg for hyppig. Hvis man baserer seg på en tradisjonell tilnærming med kurs- og opplæringsmateriale i form av dokumenter eller presentasjoner, vil dette veldig fort bli utdatert. Derfor må det tenkes helt nytt når det gjelder opplæring under slike forhold. En annen utfordring er tredjeparts programvare, siden integrasjoner og tredjepartskomponenter ofte må testes på nytt for hver gang den skybaserte leverandøren oppdaterer sin løsning. Selve konfigurasjonen må også noen ganger testes. Dette kan legge mye beslag av ressurser hos brukere, systemeiere og applikasjonsforvaltere i virksomheten.
Sikkerhet?
Flerskyløsninger?
Flytte «eldre» applikasjoner ut i skyen?
Å flytte eldre applikasjoner, som ofte er egenutviklede fagsystemer, ut i skyen i den tro at det vil bli billigere å drifte, kan vise seg å resultere i høyere kostnader enn antatt. Mange tror at den enkleste vei til mål bare er å løfte systemløsningene og dataene deres slik de er ut i skyen (ofte betegnet som “Lift-and-Shift”) i den tro at dette skal gi lavere driftsomkostninger og løse ytelsesutfordringer ved å utnytte automatisk utvidelse av datakraft etter behov. Det de ofte ikke tenker på, er at skyen er optimalisert for å skalere ved å legge til eller redusere antall maskiner etter behov, noe de tradisjonelle kjernesystemer og fagsystemer ikke er laget for. De eldre systemene kan som regel bare skalere opp ved å benytte mer minne og raskere prosessorer. Dette blir fort kostbart i en skyløsning med de prismodellene som skyleverandørene i dag opererer med. En undersøkelse som IDC har gjort viser at kostnader ligger blant topp 3 av grunnene til at virksomheter flytter applikasjoner tilbake fra skyen og inn i eget datasenter igjen.
Hva bør man gjøre?
Før man hopper i det med begge bena, bør man gjennomgå konsekvensene og planlegge overgangen og hvorledes man skal ha kontroll på kostnadene. Virksomheten må også ha vurdert og gjort seg opp en mening om hvordan man skal ivareta opplæringsbehov, håndtere tredjepartsleverandører og de nye sikkerhetsutfordringene, ikke minst i flerskyløsninger.
God planlegging er som regel halve jobben – og ikke noe unntak for din virksomhets reise inn i skyen. Virksomheten må forstå konseptet med skyen og tilpasse seg for å ta det i bruk på riktig måte. Det krever en litt annen type kompetanse enn det virksomhetene er vant til basert på tradisjonelle leveransemodeller.
Sølve er utdannet sivilingeniør computer science fra NTNU og har 25 års erfaring med etablering og kvalitetssikring av virksomhetskritiske løsninger for bedrifter i Norge og Norden med fokus på samhandling, virksomhetssøk og skybaserte løsninger innen Microsoft-plattformen. Han har vært involvert i prosjekter med til dels meget høy grad av teknisk kompleksitet som krever lang erfaring og dyp kompetanse og har gjort alt fra programmeringsoppgaver til å lede større offshore team og gi råd på mer strategisk nivå.
I A-2 er vi over 50 konsulenter som i snitt har over 20 års erfaring fra utviklingsprosjekter og ledelse i privat og offentlig sektor. Vår erfaring dekker planlegging av digitaliseringstiltak, omstillinger og utvikling av nye arbeidsområder samt gjennomføring av store, komplekse IT-prosjekter. Rådene får du av erfarne konsulenter, og prosjektene gjennomføres av de samme konsulentene.
Kontaktinformasjon
A-2 Norge AS
Tlf: +47 22 55 04 77
post@a-2.no
Drammensveien 173, 0277 Oslo
Inngang Drammensveien 175
Postboks 468 Skøyen, 0213 Oslo